Album 7 - Kari Bremnes

Det er egentlig en skandale at jeg ikke har flere kvinner blant valgene mine. Flere sto på lista, blant annet tante Dolly som hun kalles i vår familie. Med etternavn Parton. En annen sterk kandidat var Sissel Endresen og en tredje var Barbra Streisand. For ikke å snakke om Stevie Nicks og Joni Mitchell. Men om man skal få plass til alle må knallhard utvelgelse til. I dette innlegget er det bare plass for Kari Bremnes og kjærligheten til nord-Norge.
Kari Bremnes er fader meg det mest elegante kvinnfolket i dette landet, sånn er det bare. Hun synger ild, vann, luft og jord som nobodys bissniss. Jeg så et intervju med hennes far som tordnet over den manglende innsikten i nordnorsk kultur på 70- og 80-tallet. Oluf var morsom han, men hva med stoltheten over landskapet, fjæra og midnattssola? Hva med poesien fra selve grunnsteinen av landet vårt, kystlivet? Ingen synger alt dette som Kari Bremnes.
Hun inntar også alle deler av kvinnelivet. Hun er mor, datter, søster, kjæreste, kone og elskerinne. Musiker. Og menneske. Og inntar perspektiver jeg ikke har hørt fra noen andre. Måten hun synger «De e min sønn» er så fin at jeg feller mer enn en tåre hver gang jeg hører den. Teksten inneholder også et lite stykke sosialpolitikk eller er det forsvarskritikk? Akkurat sånn er det å være mor, uansett hvor barna skal når de flytter ut av redet.
Jeg slås ofte av at hun bruker stemmen som et instrument. Det er sikkert mange sangere som er bevisst på dette, men jeg legger spesielt merke til det i «Alle vet jo det». Her snakker vi dramatikk og iscenesettelse gjennom alle de presise tonene. Dette er forøvrig en låt av Leonard Cohen, og det er gøy hvordan sangen endres med ulike uttrykk.
«Grågåsa» er en annen sang jeg må fremheve. Hun synger høsthimmel og kjølig luft fra nord. Jeg sitter brått i hagen på Sandøra, plassen mamma er fra, og ser ut over Storfjorden mens gjessene flyr over meg mot bedre tider. Jeg lengter alltid til mammas heimplass selv om jeg ikke har vært der så mye. Kari Bremnes synger det Nord-Norge ønsker meg til. Jeg vil snart reise dit, bli kjent med det lille fjordsamfunnet jeg stammer fra, og da gjerne helst sammen med mamma. Kari Bremnes er alltid på reise i sangene sine. I relasjoner, i verden eller i tiden. Jeg som ikke reiser nevneverdig mye selv har så lett for å bli med.
Det som slår meg er alle de ulike melodiske sjangrene hun er innom på en og samme plate. Så klart en jazz følger etter en vise som følger etter en tango. Det er stemmen som binder det hele sammen. Så komplekst og naturlig.
«Fantastisk allerede» er et kunstverk av en sang som reflekterer samspillet mellom et par på en måte som mange kanskje kan kjenne seg igjen i. Bremnes åpner med en myk stemme som hardner til utover i versene. Jeg må nesten le. En tynn passivaggresjon lurker mellom linjene, og Richard Wolfs stemme svarer. Han er alt for rolig, altfor blid - for han har det helt fantastisk allerede. Ingen grunn til uro. Samspillet reflekterer en dybde som imponerer. Hva er det paret ikke sier? Hva ligger i hans taushet og bak hennes mange ord? Det er spennende.
Det er en så elegant, en så sofistikert måte å avdekke hvordan og hvorfor et forhold går til helvete. Og begge synger med detaljer i vokaliseringen det bare er å bøye seg i støvet for.
Jeg bøyer meg også for hvordan hun klarer å formidle hele nord-Norge i en sang. Skal du ikke nordover i sommer så sett på «Hurtigrute» eller «E du nord» og reis dit sammen med Kari. Det er i hvert fall det nærmeste jeg kommer Sandøra i år.
Hvem vet når det blir, men når jeg endelig reiser skal jeg gå opp i åsen og skue mot himmelen, mot Lyngsalpene og ned til fjæra mens jeg kjenner på min tid på jorden.
Jeg har ikke valgt et spesielt cover da Kari Bremnes må oppleves som en kulturell helhet. Bildet jeg legger ved er hentet fra en konsert på Sentrum Scene. Det fanger opp den nordnorske trolske natten gjennom det begrensede lyset, og reflekterer samtidig hennes sterke musikalske stil. Og om man bruker fantasien går det an å forestille seg at hun står i akkurat det havet som dette landet ligger i.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Album 10: Ragnar Strandbakke

Album 9: U2